Verdiprøving

Plantearter og sorter må være tilpasset de forholdene hvor de skal dyrkes. I Norge har vi variert klima, dyrkingsbetingelser og lysforhold. Verdiprøvingen skal sikre at nye sorter har en høyere dyrkingsverdi enn sortene som er på markedet. Sortene som verdiprøves kan være norske eller utenlandske.

Blant viktige egenskaper som testes i prøvingen av nye sorter av jordbruksvekster er overvintring, avlingsmengde kvalitet og sykdomsresistens. Sorter som blir godkjent etter verdiprøving er satt opp på den offisielle sortsliste. Sorter må være oppført på Norges offisielle sortsliste eller på en sortsliste fra et EU-land, for at det skal være lovlig å selge frø i Norge.

Nye arter og sorter testes i renkultur i tradisjonelle forsøksruter. I verdiprøving testes ikke sortene for dyrkingstekniske egenskaper som gjødsling, slått og så videre. I verdiprøvingen registrerer vi avling ved hver slått, fôrkvalitet ved hver slått det første engåret og botaniske registreringer ved 1. og siste slått.

Veiledningsprøving

Målet er å sammenligne ulike agronomiske og dyrkingstekniske strategier som et grunnlag for veiledning om tilpassede sorter og frøblandinger for norske klima- og produksjonsforhold.

I veiledningsprøvingen testes ulike blandinger, arter og sorter, forskjellige slåtteregimer, gjødsling og så videre. Med begrensede ressurser får vi ikke etablert så mange felt som vi ønsker, og det er deler av landet som aldri får tilbudet til å etablere slike forsøksfelt.

InnoForage – en mer effektiv metode å teste på?

November 2024 ble det innvilget forskningsmidler for jordbruk og matindustri (FFL/JA) til å gjennomføre en nytt innovativt prosjekt der vi ser på om det er mulig å gjøre testing av nye arter, sorter eller frøblandinger på en mer effektiv metode enn dagens tradisjonelle forsøk. Prosjektet eies av NIBIO, med Universitetet i Innlandet, Strand Unikorn, Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder og Norsk Landbruksrådgiving som prosjektdeltakere

100 bønder sår tre ulike frøblandinger

I stedet for å etablere 10 felt som vi gjør i en tradisjonell veiledningsprøving har vi plukket ut 100 bønder fra hele landet som får sådd tre ulike frøblandinger (tre ledd) på sin gård i 2025, og 100 nye bønder som skal være med i 2026, altså 200 bønder som blir med på dette til sammen. Bøndene skal selv evaluere disse frøblandingene via en egen app på telefonen. Bonden skal da rangere de tre ulike forsøksleddene på sin gård etter forhåndsbestemte kriterier, for eksempel; hva med etableringen; hvilken rute har etablert seg best dette året, hvilken rute er dårligst, videre hvilken rute har klart vinteren best, hvilken forsøksrute har klart vinteren dårligst. Ved å samle data fra alle 200 bøndene kan man lage statistikk via en egen programvare. De enkelte rutene skal det altså ikke tas tradisjonell avlingsregistrering på, den jobben gjøres på NIBIOs forskningsstasjoner. Bondens vurdering av hva som ser ut til å fungere, eller ikke fungerer eller klarer vinteren er det som skal vektlegges.

Hovedmål

Prosjektets hovedmål er å etablere et system for å teste fôrvekster som:

1. Identifiserer det bøndene synes er viktigst for sine fôrvekster.

2. Finner de best egnede fôrvekstene/blandingene, tilpasset lokale forhold.

3. Gjør det enkelt for sluttbrukerne å ta i bruk nye sorter, blandinger eller kunnskap.

Metoden har så langt blitt brukt i mange land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Det er første gang en slik måte å komme fram til resultater blir testet på den nordlige halvkule. Lykkes vi vil vi kunne gjennomføre forsøk, og involvere flere regioner og engasjerte bønder i mye større grad enn hva vi har klart til nå med de tradisjonelle forsøksoppleggene.

«Plantearter og sorter må være tilpasset de forholdene hvor de skal dyrkes.»

Hva skal vi teste?

Sammen med frøfirmaene har vi satt sammen 11 ulike frøblandinger som vi opplever har blitt etterspurt av den norske bonden. Vi har en tradisjonell frøblanding som referanse, andre blandinger har varierende innhold av raigras, timotei, strandsvingel, hundegras, luserne, hybridraigras, engsvingel, rødkløver og hvitkløver.

Spennende å få teste ut på egen gård

Ole Johan Svartbekk fra Meldal i Orkland kommune (Trøndelag) synes det er spennende å få testet ut nye frøblandinger på sin gård – Det er mye fokus på kvalitet på grovfôret, og vår jord varierer veldig med tanke på tidlighet. Bare på dette jordstykke som er nordvendt vil slåtten bli en til to uker senere enn på andre siden av vegen som er sørvendt, sier Ole Johan. Denne jorda har i tillegg litt kjøreavstand fra gården, så å skulle hit to runder for å få tatt førsteslåtten til et gunstig slåttetidspunkt er ganske arbeidsomt. Kan dette styres med å variere valget av frøblanding? Dette er en høyst relevant problemstilling for bonden som har stort søkelys på å få godt grovfôr av god kvalitet. Dette er den største motivasjonen for å være med på dette prosjektet sier den unge bonden videre. – Dette med frøblandinger er spennende, og det å få økt kunnskap om hva som kan klare vinteren og takle mitt slåtteregime er nyttig kunnskap.